Hop til indhold

Liv på Mars

I Origo 119, just udkommet, skriver Knut Sagafos om hvordan man kan se at der har været liv på vores naboplanet Mars. Oven i købet intelligent liv.

Med dette NASA-salgstrick for at sælge historier (jf. NASA’s seneste slagnummer for “epokegørende opdagelse” i jagten på liv i rummet) skal vi lige gøre opmærksom på en interessant artikel om hvordan man genkender intelligens når man møder den, og om hvad der ville ske hvis man mødte den i rummet. Hermed et uddrag af artiklen:

 

Et essay av Knut Sagafos

La oss vende oss mot verdensrommet. Du er det første menneske på planeten Mars. Du skal undersøke noen strukturer på planeten Mars’ overflate. Strukturer er jo enkle mønstre. Noen av disse skyldes naturkrefters samspill, og andre skyldes intelligente vesener som du og jeg. Nå har jo verken du eller jeg eller noe annet menneske vært på Mars før. Altså må strukturene på Mars skyldes naturkreftenes samspill.

Stopp litt!

Nå tok forklaringen om en mulig marsintelligens ferie bare fordi strukturen ikke kan skyldes mennesker.

Det er ikke rimelig.

La oss heller undersøke strukturene. Dersom disse strukturene viser seg å ha et tilstrekkelig komplisert mønster, og det er helt usannsynlig at naturkreftene kan lage dem, og vi dessuten vet at vi mennesker ikke kan stå bak dem, så må vi kanskje vurdere marsintelligens.

Marslanding

Landingen på Mars gikk knirkefritt. Kjøretøyet ditt fungerer som det skal, og du styrer spent i retning marsstrukturene. Etter å ha kjørt et par timer nærmer du deg området hvor strukturen i marsoverflaten skal være. Du ser et område begynne å tegne seg. Det må være på størrelse med en europeisk storby. Du ser ansamlinger av noe som ser ut som kjemperullesteiner. “Steinene” er ovale i form; men noen er også formet som firkantete prismer med avrundede kanter. Men de er store. Hvordan skal man kunne forklare dette bare ved tilfeldigheter?

Du virker nærmest overbevist om å finne bevis for liv på Mars der du kjører i NASA’s komfortable jeep. Nåja, ikke så komfortabel kanskje, men du kommer da nærmere. Du kjenner at det bruser i blodet, du er i ferd med å skrive historie.

Et lite skritt for deg, men et stort skritt for menneskeheten.

Småbyer

“Steinene” er gjennomsiktige, viser det seg. De ser ut som enorme hus, bare at veggene er laget av et fleksibelt materiale, en slags supersterk geleaktig konsistens. Fremdeles er du langt unna. Du ser nå at det er bevegelse inni “husene”. Du kommer enda nærmere. Husene ser nå nærmest ut som “småbyer”. Du ser veisystemer som frakter en mengde materiale. Fremdeles ingen tegn til intelligente vesener i og for seg. Men noen må jo ha laget alle disse byene eller hva det er. Byer blir ikke til tilfeldig. Det jo er alle skjønt enige om.

Etter et par dagers observasjon har du vært vitne til noen helt utrolige begivenheter, men fremdeles ingen tegn til intelligente vesener. Hver by har sine egne fabrikker. De lager ulike maskiner eller maskindeler. Maskinene brukes til mange forskjellige ting, de rydder opp i eksisterende fabrikker eller de lager nye fabrikker.

Du ser også et avansert transportsystem at selv innkjørselen til New York minner om en enkel landevei. Her fraktes de ulike delene fra det ene stedet til det andre med en hastighet og nøyaktighet som får deg til å måpe. Og veiene går i rommets dimensjoner, det er et tredimensjonalt veinett, rett og slett.

Da du forsøkte å følge produksjonsprosessen i byen, så du at det meste startet fra hovedbygningen. Denne svever midt i byen og har en mengde porter i alle retninger. Ut av denne bygningen kommer det flere togkjeder med ulike smådeler. Et av togene kjører gjennom en ny stor bygning. Vel ute på andre siden kommer toget i forstørret utgave, noe mystisk har skjedd. Det nye toget fraktes så til en tredje fabrikk. I denne tredje fabrikken settes antakelig togdelene sammen, for ut kommer det en eneste stor del, en sylinder. Straks sylinderen har kommet ut, blir den tatt med av en taxi-liknende maskin. Den kjøres til utkanten av “byen”. Der settes sylinderen sammen med en mengde andre deler. Den ferdige maskinen ser ut til å bli en slags propell. Det er en propell der sylinderen inngår som en del av propellen i den ferdige maskinen. Alle de andre delene i sylinderen er antakelig dannet på en tilsvarende måte. Og propellen virker med det samme den er laget! Det ser ut som om det er en slags forbrenningsmotor. Utrolig!

Dødt materiale

Men alt i “byene” synes å være dødt materiale. Merkelig. Du får assosiasjoner til en automatisk framtidsby der roboter betjener alle ting og alt som er, er døde hus, døde biler, døde fabrikker. Men som likevel tikker og går. Skremmende! Selv om marsvesenene glimrer med sitt fravær, er du likevel ikke i tvil om at du har funnet bevis for intelligent liv på Mars.

Læs hele artiklen i Origos decembernummer 2010.

😉 .b

Forrige indlæg

Her lukkes nu for kommentarer da der hele tiden ryger spam ind den vej. Seriøse kommentarer henvises derfor fremover til min IDblog.

<span>%d</span> bloggers like this: